Strøm må til for å få liv på modelljernbanen. Tog bruker strøm, lamper bruker strøm, penser og signaler bruker strøm. Strømmen går alltid minste motstands vei. Hvis strømmen kan finne mindre motstand vil det naturlig flyte mer strøm der enn andre steder. Det mest ekstreme tilfellet er der vi har kortslutning. Det vil si at det er direkte forbindelse mellom + og jord. Varer det lenge kan det oppstå intens varme, og noe vil ryke, enten det er en sikring, eller ledning.
Et lokomotiv alene på en bane er ikke nok. Single lokomotiver kalles løslok. Først når det kobles til vogner får dette betegnelsen tog. Vognene er ikke så kompliserte at vedlikeholdet blir omfattende. Men på vogner med belysning har vi slepesko som muligens trengs å skiftes eller hjul som må rengjøres for at de skal ha god jord mot skinnene. Ellers vil belysningen bare være der glimtvis, eller ikke overhode.
kinner og penser er enten fastmonterte på større anlegg, eller pakkes bort sammen med toget etter bruk (mindre togsett, startpakninger o.l) Vedlikeholdet består stort sett i å skape best mulige forbindelser, slik at banen blir et hele uten forstyrrelser.
For å si det så kort som mulig: To feil går igjen på et anlegg drevet med strøm. Det ene er kortslutning (strømmen velger alltid den korteste veien) og det andre er brudd/isolasjon. Kortslutning blir det når jord og pluss blir forbundet direkte. Det gir maks strøm til jord og kan forårsake stor skade hvis ikke anlegget kobler ut raskt. I dagens elektroniske systemer er sikkerheten høy. Anlegget kobles ut og vil ikke kunne startes før feilen er rettet. I den forbindelse: Bruk bare originale trafoer og deler til anlegget. Da gjelder også garantien mot feil.
Lokomotivet er på mange måter det som bringer liv over modelljernbanen. Det er trekkraft og samtidig elegant med mye ytelse. Mange av disse tekniske vidundere er også detaljerte til det ekstreme. De nyeste lokomotivene blir bare mer detaljerte.
