Tips og veiledning innen modelljernbane og modelltogbane">

Tips og veiledning innen modelljernbane og modelltogbane

Jeg er Frank Iversen. Som andre gutter i barndommen ble jeg fascinert av modelljernbane. Den største og dyreste julegaven var jo modelljernbane og da helst Fleischmann eller Märklin. Det var da også store kataloger med fargesprakende illustrasjoner over baner og detaljrike lokomotiver og vogner. Ekstrautstyr manglet det heller ikke på. Her kunne man velge mellom store lokomotivremisser i kombinasjon med dreieskiver, og ikke minst en heisekran hørte med i et stort anlegg. Kontrollpulter ble satt opp i nærheten av styretrafoen, og man var i gang. Jeg er oppvokst på Minnesund i Akershus. Her møtes så og si all kommunikasjon: Bil, båt , bane og fly.  I sørenden av Mjøsa er alt samlet Minnevika huset all båttrafikken og opplag om vinteren. Minnesund jernbanestasjon og postkontor var i drift noe høyere geografisk og med utsikt over Minnevika. Biltrafikken passerte på begge sider av jernbanebrua før 1959. Etter 1959 gikk all biltrafikken over en ny bru. En god del år senere kom enda ei bru. Nå utvides denne. Togtrafikken har i alle fall ikke avtatt. Det er lange godstog og flere passasjertog hver dag.  Så denne historien har i høy grad ført frem til mine to interesseområder:

Den ene er Modelljernbaner og den andre skipsmodellbygging. Det største som kunne havne under juletreet før var et elektrisk tog. Jeg pakket opp i full fart og satte det sammen med spor og det hele. Snart kjørte det rundt og rundt på et spor med tilkobling til en trafo hvor jeg kunne regulere farten. I tillegg kom katalogen over tog og utstyr ellers. I Donald-bladene var det konkurranser der den heldige ble vinner av det største og fineste toganlegg den gang. Det var det største damplokmotiv for passasjertog og en masse flotte passasjervogner med inventar og innvendig belysning.

Dette var en uoppnåelig drøm for meg i min barndom. Men jeg sluttet aldri å tenke på det.  Jeg hadde tross alt en liten modelljernbane og fikk til slutt utvidet med et større lokomotiv. Noen nye vogner fikk jeg i presang fra noen og anlegget ble noe større.  I mellomtiden bygde jeg skip av byggesett i plast. Jeg kommer mer tilbake til den hobbyen senere. En del år gikk og jeg begynte å tjene penger selv. Jeg kjøpte båt og seilte på Mjøsa. Etter noen år ble jeg Ingeniør og funderte på hva jeg skulle gjøre med toget mitt som bare lå og støvet ned.

Jeg fant ut at enten måtte jeg selge og kvitte meg med det, eller utvide og bygge et anlegg. Et større anlegg krever plass. Det var aldri aktuelt å bygge opp noe slikt i bolighuset ettersom det var befolket av flere. Derimot i låven var det et stort rom som ble benyttet til festlokale og som ikke lenger vare i bruk. Da tenkte jeg: Nå skal det satses! Her er det plass og muligheter for et stort anlegg. Jeg behøvde heller ikke å pakke det ned for hver gang det ikke var i bruk.

Faren min sveiste opp ramme og bordben i alle hjørner og på midten. Etterpå var det så stort at jeg kunne legge i fire store sponplater. Det ble boret huller for ledning og anlegget så dagens lys etterhvert. Men jeg hadde ikke råd til å kjøpe nytt, så jeg gikk til bruktmarkedet og kjøpte omsider et stort anlegg med ti damplokomotiver og mange vogner og signaler. Etter det var det bare å fortsette. Siden kjøpte jeg det meste nytt. Nå tjente jeg godt med penger og kunne handle.

Den tiden jeg har hatt dette anlegget som bare har vokst seg større, har jeg lært mye om teknikk og strøm. Jeg kan vel si at jeg har blitt ekspert på Märklin sine tog. Dette er noe jeg virkelig brenner for. Skulle andre ønske å bygge opp store anlegg er det mye som må tenkes over. Nå i dag er det en god del som forenkler oppbygging.  Jeg har en god del tips til de som vil gjøre dette. Eller til alle dem som kom i gang, men som aldri fullførte. Det er også sikkert noen som har gamle lokomotiver liggende og som ikke fungerer. Disse kan det bli liv i igjen! Moro er det at det som bestefar lekte med kan lekes med av barnebarna.

Hobbyen er avstressende og morsom, ja utviklende i mange retninger. Som hobby er dette verdifullt på mer enn ett vis. Hvis noen har som lidenskap å sette opp scenarier og dioramaer med landskap så er en modelljernbane ypperlig. Det trengs ikke mange tog heller. Bygg og ha det moro!

Min andre hobby er modellskipsbygging. Jeg startet med å bygge plastbåter fra Airfix byggesett. Det var alltid spennende å se det endelige resultatet etter å ha limt på mange små deler. En stor utfordring var å male pent og nøyaktig slik at sluttresultatet ble en autentisk miniatyrmodell. Dette ble jeg svært god på etterhvert. Men, etter utallige plastmodellsett var det på tide å gå på noe større. Billing Boats hadde flere byggesett i tre. Begynnerobjektet var en fiskebåt.

Den norske LøveÅ gå fra plast til tre er en stor overgang. I plast hadde jeg to ferdige skroghalvdeler som skulle limes og så var det meste klart. I tre hadde jeg spanter og lister, samt trykte plater med kahyttsider m.m. Noen ferdige treklosser var også med, samt balsa til å fylle ut der det ble for bratt.  Først måtte spantene limes til bunnstokken vinkelrett på denne. Det var omtrent det eneste som var i vinkel.  Så gjaldt det å tilpasse spantene for å få kledningen til å ligge riktig etter på skutesiden.

Arbeidet var møysommelig og tidkrevende. Etter å ha kledd opp begge sider med dekket på plass var det på tide å grunne, sparkle og male. Tidkrevende og til tider kjedelig. Men skroget er det mest iøyenfallende. Derfor er det viktig at skroget er pent å se på. Overflaten skal være å ta på som om den var av metall. Etter mye finsliping ble resultatet bra.

Bygging av skipsmodeller i tre krever tid. Det er ikke ting man gir seg i kast med for å gjøre unna på noen dager eller ei ukes tid. Jeg har bygget en modell av fregatten Den norske Løve. Det tok meg godt og vel ett år å gjøre den ferdig.

Et annet stort prosjekt var en modell av det svenske dampskipet Bohuslän. Det var en tålmodighetsprøve i arbeider med listing, bygging av benker, maling, pussing og bygging av livbåter, ikke minst. (Det var den desidert vanskeligste biten)

Jeg er sikker på at mange har ufullendte prosjekter liggende. Jeg har også selv noen. Det er fullt mulig å gjøre dem ferdige. Men god tid må beregnes på å få et godt resultat.

Mine neste prosjekt er gamle Mjøsbåter. Mye av detaljer osv må jeg lage selv, da det ikke finnes i vanlig hobbyforretning. Ellers: alle som vil gå i gang: Lykke til!

Men: Hobbyenes hobby er fra gammelt av og til i dag modelljernbanen. Det kommer av at den har i seg alle elementer av hobby. Jeg håper fortsatt å kunne utvide med nye togsett og enda mer bane. En god del tekniske nyheter er også kommet så det blir spennende. For den som er elektronikkinteressert blir det bare bedre og bedre. Det er nesten ingen grenser for hva som kan bygges inn i et tog, for ikke å snakke om alt som skjer av virksomhet i byer, industriområder, havner og landsbygda, for å nevne noen. På et modelljernbaneanlegg kan alt tas med. Jeg kjenner sågar til en som har bygd opp hele Europa i miniatyr med jernbaner fra Italia og oppover. Det må i så fall dreie seg om mange mål med skinner/bygninger og togsett, ja hvor mange er det egentlig snakk om???