Tips og veiledning innen modelljernbane og modelltogbane">

Tips og veiledning innen modelljernbane og modelltogbane

Stort tanklok doble sylindre
Postet av admin den 18. May 2011

Det er vel utenkelig å ha en modelljernbane uten et damplokomotiv – og helst fler. Før i tiden var hovedpresangen under juletreet det elektriske toget med et stort og skinnende damplokomotiv. Det var bare å sette opp banen med tunneler og bygninger, bruer og annet tilbehør og så kjørte toget med det store damplokomotivet på banen som hovedattraksjon. Alle ville prøve å kjøre.

Dampen var en av de første energikildene som ble utnyttet til å utføre arbeide uavhengig av mennesker og dyr.  Samtidig ble avstander overvunnet og industri anlagt, noe som igjen la grunnlaget for velferdsstaten.

Damp var dominerende som drivkraft for maskiner en god  bit inn i forrige århundre. Det var i hovedsak bilen som kom til å forandre på det da forbrenningsmotoren ble mer og mer forbedret, slik at hastigheten økte og avstandene ble mindre. Dessuten kunne kjøretøyer gå og gå uten å måtte passes hele tiden.  Damplokomotivet ble ikke helt utrangert her i landet før tidligst i 60-åra da diesellokomotivene overtok for alvor. Flere strekninger ble dessuten elektrifisert.

Virkningsgraden på en dampmaskin er dårlig. Bare ca 5% av dampen brukes til å utføre arbeide.  Resten forsvinner ut i lufta; så her er det virkelig snakk om å fyre for kråka. Det gikk svært store mengder kull for å holde kjelene varme på lokomotivene og forholdsvis mer enn på et dampskip. Det måtte jevnlig smøres, fylles vann og kull og ta ut slaggrester. Pussing av lokomotiv kunne være tidkrevende.

En dampmaskin må bli tilført damp for å fungere og utføre arbeide.  Kjelen sender via rør damp under høyt trykk til sylinderne via sleider dvs. ventiler som åpner og stenger for dampen. En dobbeltvirkende dampmaskin får tilført damp til stempelet i begge retninger. Overskuddsdampen sendes til skorsteinen.

Svinghjulet til dampmaskinen sørger for at stempelet ikke blir stående i et dødpunkt, enten helt i topp eller helt i bunn. Det skal være mulig for dampen å skyve stempelet enten oppover eller nedover. I dødpunktene er det ikke mulig uansett damptrykk. Svinghjulet på et lokomotiv er hjulene. Med motvekter sørges det for at stempelet aldri blir i et dødpunkt. For at trekkraften skal bli best mulig kobles fler akslinger sammen med stangtrekk. Da får vi 6, 8, 10 kobling. Forskjellig diameter på hjul gir økt eller mindre fart.

Lokomotiv med 6-kobling

Lokomotiv med 8-kobling

Lokomotiv med 10-kobling

Som nevnt økes trekkraften om flere hjul kobles sammen. Med tyngden av kjele + understell blir det nok krefter til å trekke store tog. Det må da fyres godt med kulol for å komme opp de bratte stigningene.

Alt blir selvsagt annerledes med motorer. Der er det bare å øke turtallet for å få til økt hastighet. Hjuldiameteren kan godt være mindre.

Gjengivelsen av styringen inn på sylindrene er praktstykker utført av Märklin og gjør noen av modellene til verdifulle samleobjekter. Hvis det noen gang blir nødvendig å fullstendig demontere dette, må det nøye legges merke til hvordan det hele er montert med vinkling på stenger og stag. Det er også en god del plunder å få alt på plass igjen samtidig. Den uerfarne bør ikke gå på og demontere dette.


 

Gi en kommentar

CommentLuv badge