Tips og veiledning innen modelljernbane og modelltogbane">

Tips og veiledning innen modelljernbane og modelltogbane

DSCN1151
Postet av admin den 18. May 2011

Selvsagt trengs skinner til en sporkrets for å få kjørt modelltog. De fleste starter med et eller annet startsett. Det består som oftest av en skinneoval med en tilslutningsskinne for tilkobling til trafo. En transtormator følger med i settet, samt et lokomotiv og noen vogner. Med et slikt anlegg er det en smal sak å komme i gang. Så fortsetter vi med noe landskap i form av tunneler og ei bru, samt noen hus. Et modelljernbaneanlegg tar form. Noen ganger er det også med sporskiftere, så kalte penser som gjør at anlegget kan utvides med sidespor, ekstra oval osv.

Pensene er enten manuelle og legges over for hånd. Eller mest vanlig: Elektriske hvor elektromagneter manøvreres i posisjon. Det er også en lampe som markerer i hvilken retning sporet er lagt. Nå begynner et mer avansert opplegg å komme frem. Det er kanskje også nødvendig å ha med signaler for å dirigere togene når mer enn et tog kommer på banen.

Hvor mange oppstillingsspor som trengs er til dels avhengig av hvor mange tog som  skal trafikkere banen. Har man kjørt en stund med passasjertog vil man ofte bytte til godstog eller forstadsbaner etc. Skinner og penser kan bli aktuelt i et mye større antall enn først antatt. Kanskje er det nødvendig også med en sporplan.

Hvis det kjøres med lokomotiver med strømavtagere ser det ikke naturtro ut hvis ikke det benyttes kjøreledning på anlegget.  Naturligvis må kjøreledningen føres gjennom tunneler og over bruer.  Så kan landskapet formes til etterhvert. Det blir på en måte motsatt av naturen der jernbanen må legges i et eksisterende landskap.
Dessuten må banen legges så rett som mulig uten for mye berg og dalbane.

På en modelljernbane bestemmer vi selv hvordan sporene skal legges og hvor mange kurver og stigninger som skal bygges. En modellbane kan ikke bli annet enn et utsnitt av virkeligheten.  Skulle et stasjonsområde kopieres fullt og helt ville en fort få merke avstandene. Er fjellhallen på Gjøvik aktuell tro??

For den pasjonerte hobbybruker er det nødvendig å skape et anlegg som gir mange muligheter for utfoldelse i form av togdrift, rangering og andre interessante begivenheter i et anlegg under stadig forandring. Et modellanlegg blir egentlig aldri ferdig.

En interessant bruk av penser og kryssporskiftere kan være når man ønsker å hente ned et spesielt tog fra lokomotivremissen, koble det sammen med riktig sett med vogner for så å dirigere det ut på hovedsporet. Mange penser må legges riktig til og signaler settes opp i rett rekkefølge for å få det til.  Kan hende må togstammen for det aktuelle toget rangeres fra flere oppstillingsspor. Det er i alle fall interessant å benytte flere lokomotiver til ulike arbeidsoperasjoner for så å konstatere at alt har blitt utført med godt resultat.

Her i landet har vi for det meste enkeltspordrift. Sporskifter og penser vil stort sett befinne seg på stasjonsområder. Skal det bygges fra norske forhold må dette tas i betraktning. Et anlegg kan bygges enkelt og likevel gi mye glede med ulike aktiviteter. Modelljernbanen favner så og si alle hobbyer.

Gi en kommentar

CommentLuv badge