Tips og veiledning innen modelljernbane og modelltogbane">

Tips og veiledning innen modelljernbane og modelltogbane

Understell til klassisk industrilokomotiv
Postet av admin den 19. May 2011

ALMINNELIG VEDLIKEHOLD

Den som vil gjøre noe selv kan i ettertid glede seg over at selvgjort er velgjort når prosjektene blir vellykkede. Så får han/hun ta med seg de mislykkede som en læring og erfaring videre. Vi skal jo ikke gjøre samme feilen flere ganger eller?

DEKODER C90 MED REGULATOR FOR HASTIGHET OG AKSELLERASJON

Med meget små elektroniske kretser – noen ganger små som frimerker er det ikke til å unngå at noe går galt av og til. Ledninger kan komme i klemme. Statisk elektrisitet kan ødelegge aktive komponenter som transistorer og IC-kretser. For stor loddebolt kan også volde store problemer på trange områder. Uansett, alle vil før eller siden gjøre noen feil. Nå skal jeg ta for meg det første tipset. Det første man gjør er å koble opp modelljernbanen, sette lokomotivet på og prøve det. Fungerer det godt er det ingen grunn til å foreta seg noe i første omgang. Jeg har også vært borti at det ikke har fungert. Da må jeg ta opp for å se hva som er galt – hvis det er mulig å se det.


LOKOMOTIVUNDERSTELL DAMPLOK

Fra tid til annen må lokomotiver og vogner vedlikeholdes. Der hvor tannhjul delvis er i det fri vil det samle seg støv, olje og rester fra slitasje. Jeg har tatt over et brukt lokomotiv som var fullt av lo. Det har vært kjørt på teppegulv til det ikke gikk mer, og så ble det solgt. Med tannpirkere og tørkepapir ble det renset så det kjørte helt topp etterpå. Etter å ha vasket lokunderstellet kreves de få dråpene med olje for å få god funksjon igjen. Det står i bruksanvisninger for vedlikehold at lagrene til akslene må få olje. Vær da forsiktig!! Hvis hele akslingen blir oljet isoleres samtidig jordingen fra underlaget.  På lokomotivene merkes det ved at det blir rykkete kjøring, eller at lokomotivet ikke vil gå overhode. Jeg har unngått å smøre disse områdene. Når først lokomotivet er til vedlikehold må det også av og til skiftes ut deler som slepesko, motorbørster/kull og lamper samt hefteringer. Ta også en kikk på hjulene om de trenger til å pusses med smergelpapir. Støvet må selvsagt vaskes bort.

Ved godt og riktig vedlikehold kjører alle lokomotiver med togsett rundt på banen uten nevneverdige problemer – en og annen avsporing kanskje, men sånt skjer. NB! Hver gang et lokomotiv demonteres blir det mange små og svært små deler. Disse er det lett å miste og mer enn ergerlig ikke å finne igjen da det var nettopp den delen du måtte ha for å få på plass det viktigste. Jeg pleier å legge delene for seg og et stykke unna der jeg holder på for å forhindre at jeg kommer borti saker og ting. Etterpå kan jeg ta frem skruer, koblinger osv når jeg trenger dem. Ikke en del forsvinner og alt er bra. Så skal jeg gjennomgå lokomotivvedlikehold med eksempler på hva som skjer. Det er sikkert nok mange som har gjort dette, men også noen som ikke har våget å gå inn i et lokomotiv, eller bare skrudd igjen når de har sett hva som befinner seg under overdelen. Jeg tar for meg:

SVEITSISK LOKOMOTIV  Ae 6/6 SBB RØD UTGAVE

Her har jeg delt opp lokomotivet ved å ta av hele overbygget. Det gikk også an å ta av taket separat her. Det gjorde det lettere å ta av strømavtageren, eller pantografen som den også heter. Pass på at ikke de små støttebena av plast tilhørende pantografen ikke forsvinner. Nå er det på tide å inspisere videre. Pantograf er OK!

UNDERSTELL (MOTORDEL) MED ANKER OG STATOR

Her ser vi motordelen i sine enkelte faktorer (elektrisk tilførsel er ikke med). Det er selve understellet med hjul og tannhjulskobling. Videre har vi anker og feltmagnet. Dessuten plastdeler for understell til lokomotiv.

Nedenfor ser vi et anker. På bildet kan vi så vidt skimte en del av trommel- kommutatoren. Det er et loddepunkt for hver kommutator.

Igjen ser vi trommelkommutatoren. den virker ved hjelp av to kullbørster.

HUS FOR MOTOR

Motorhusene i Märklin kommer i mange former og fasonger alt ettersom hvilket lokomotiv som skal drives. Her er det viktig med god rengjøring så hjulene løper lett. De fire hefteringene kan også trenges å skiftes. Når huset endelig er rengjort følger omhyggelig tørking. Så skal det kun noen få dråper olje til. Hjulene skal gå lett! Se også over om det skulle forekomme slitasje. Det kan hende at hjul er slitt ned til messingen. Bruk smergelpapir hvis det er tilfelle. Hjulene skal ha god kontakt med underlag og hus. Det er også klart at hefteringer skal hefte seg til sporet og ikke være innsmurt med olje. Alle Märklin lokomotiver og forstadsbaner m.m. er utstyrt med hefteringer. Men det virker noe underlig når et og samme lokomotiv med forskjellig farge har ulikt antall ringer. På et annet lokomotiv er hefteringer plassert på hjulsett uten trekkraft.  Det hører ingen steder hjemme. Har noen ikke vært edrue i gjerningsøyeblikket??

UNDERSIDE AV LOKOMOTIV MED SLEPESKO

Metall mot metall gir den beste strømoverføringen. To aksler i motordelen har hefteringer for å gi god trekkraft. Det andre hjulopphenget er kun en ramme. Slepeskoen er i bra stand enda, uten antydning til messinggul farge. Hjul og hjuloppheng gir – polen i systemet. Motorhuset og hjulopphenget sørger for jording av strømmen.

HJULOPPHENG MED SLEPESKO

Slepeskoen er + polen i systemet og går direkte til + på dekoderen. Derfor er den isolert fraunderlaget med en brun, ikke ledende plate. Skoen holdes dessuten i god avstand fra hjulakslingene. Den skal fjære lett, og ha en avstand ca 2 mm under hjulene. slepeskoen sleper over en rekke punkter i midten av skinnene. Her kan det også oppstå kortslutninger og brudd/isolasjon på grunn av at noe ligger på skinnegangen og lager forbindelse til midten, eller at skitt/dårlig forbindelse i skjøter hindrer strømmen. Hvis slepeskoen ikke er korrekt med riktig avstand kan denne kortslutte mot metall i metallskinner. Brukere av andre skinner har en fordel ved at slepeskoen må være borti selve skinnene for å kortslutte. Hvis noe kortslutter slår anlegget seg av automatisk og hindrer skader.

SMÅLOKOMOTIVER – SKIFTELOKOMOTIVER OG TENDERLOKOMOTIVER

Mens store lokomotiver ved sin tyngde har god kontakt med skinner og midtleder er små lokomotiver langt mer utsatt for områder hvor strømtilførsel ikke er god, eller at smuss og olje blokkerer for godt strømopptak. Lokomotivene får rykkete kjøring , eller kjører ikke. Desto mer viktig er det med rengjøring. Skift også straks slitte deler som børster og slitte slepesko. Hjul bør ses over og renses. En skjev slepesko kan også føre til avsporing.

ANKER OG FELTMAGNET

Anker og feltmagnet er de to delene som må til for en elektromotor. I tillegg kommer børster og skjold for loddinger og skrutilkobling. Riktignok finnes det eksperimenter med permanentmagneter, men det er ikke for modelljernbaner – enda? Ankeret trenger å bli ettersett og rensket mellom polene på trommel – eller skivekommutatoren for at motoren skal gå godt. Videre må det sjekkes at det ikke har vært for mye olje i bruk, slik at vi har fått isolasjon. Da går det ikke strøm videre. Vask med rensemiddel er en god hjelp her. Hvis en vikling har røket kan det la seg gjøre å lodde den sammen igjen. Men det er også lett å skifte ut hele ankeret med et nytt et. Men det hører med til de absolutte sjeldenheter at det ryker en vikling på ankeret.

Ellers er det en god ting å systematisere og ta vare på deletegninger av lokomotivene. Det pleier som oftest å følge med i esken og da har vi samtidig delenummeret til den aktuelle delen om det skulle bli aktuelt å skifte ut en del. Videre er det et overblikk som viser hvor og hvordan aktuell del er plassert. Det skulle dermed ikke herske noen tvil om hvor i all verden delen hører hjemme. Enkelte svarte pappbiter er brukt for å blende av lys. Det er tilfelle der lys skifter med kjøreretningen. Men det går ikke nødvendigvis frem av noen deletegning, så det gjelder å observere hvor slike biter er montert.

Märklin Telekskobling har vært funksjonell i mange år. Helt siden 60 årene var dette en teknisk avansert nyvinning som muliggjør automatisk til for frakobling av vogner på anlegget. Dermed blir rangeringen mer realistisk og interessant. Selve enheten består av en elektromagnet som med en strømpuls løfter koblingen og dermed frigjør vogna fra lokomotivet. Alle lokomotiver som var av samme type som det med original telekskobling kunne få montert inn slikt utstyr.  Jeg har gjort det på alle mine lokomotiver der dette er mulig og har nå flere selvstendige rangerlokomotiver som ved enkle tastetrykk utfører det de skal. To telekskoblinger kan ikke sammenføyes.

Telekskobling er en typisk tilleggsfunksjon. Skifte av lys med kjøreretningen er en annen. Det gjelder å få til at disse opererer uavhengig av hverandre. Med nye multifunksjonsdekodere kan man lett og elegant få det til, samtidig som diesellyd og togfløyte er med. Modelltogdriften kan bli nokså avansert etterhvert.

En annen og vanlig tilleggsfunksjon på damplokomotiver er røykaggregat. Det er ikke noe annet enn et røykrør inneholdende en elektrode med damprør. Røret enten settes ned i lokomotivets skorstein mot en messingplate kontakt eller loddes direkte til + og – på lokomotiver med plastoverdel.  Hell i røykolje og aktiver elektroden og – vips røyk kommer ut til og med som røykringer der toget drar avsted. Med lyddekoder blir det ekstra morsomt med steam – lyder.

Det hender at røykaggregatet ikke virker. Da hjelper det ikke om det har kontakt med + og -. Det er ikke alltid at problemet er at enheter ikke får strøm. Noen ganger er det enheten selv som er problemet. Prøv med et annet aggregat som virker og se om det kommer røyk. Gjør det det må det andre aggregatet skiftes ut.

Mange ganger gjelder det å prøve med det enkle først, før man går til det skrittet å demontere og lodde m.m. små bagateller kan lage mange irriterende forstyrrelser i driften. Da er det lett å gå lei hvis man er av det mindre tålmodige slaget.

Jeg kan ikke få understreket nok at systematisk og godt vedlikehold er absolutt nødvendig for at lokomotivene skal fungere godt. Gammel olje fungerer som seig sirup etterhvert og til slutt som lim. Alt går tregere for til slutt å stoppe helt. Selv om lokomotiv med tannhjul ser rent ut kan det være en seig hinne som ligger utenpå alle tannhjul. Eneste måte å finne det ut på er å koble fra alt elektrisk så som anker og feltspole og frigjøre selve huset med tannhjul. Forsøk å flytte på hjulene. Hvis disse går tregt må det renses. Det er stor forskjell på hjul som går tregt og som løper fritt.

Et lokomotiv som har problemer med å bevege seg kan forårsake avsporing og andre uforutsette hendelser. Vær på vakt og ta toget ut av trafikk snarest hvis noe ikke er som det skal.

Gi en kommentar

CommentLuv badge